La Transjurassienne 2012

Litt forsinka kommer en rapport fra årets største tur for Sogn Worldlopp Club. Den gikk i år til La Transjurassienne i Frankrike, og president Lægreid hadde samla 22 stk, hvorav 19 reiste via Bergen. Fra Lauget deltok dessverre bare Tannlegen og meg, men det var trivelige reisekamerater også fra Sogndal, Luster og Vik. La Transjurassienne har et rikelig renntilbud over to dager. Lørdag var det klassisk renn, den lengste distansen var oppgitt til 50 km. Søndag var det skøyting, den lengste distansen var oppgitt til 76 km. Løypene var de samme begge dager, men søndag starta vi noe lengre sør enn lørdag. Start- og målpunkt var forskjellige, stort sett gikk vi fra sør til nord. Mål lå noe lavere enn start. Begge dager var det kortere varianter. De tøffeste av de tøffe kunne melde seg på de lengste løpa begge dager, Ultra Trans. Denne utfordringen tok jeg og 3 andre sogninger.
Som vanlig reiste vi med PWT. De ordna reiseopplegg med fly til Geneve, og også overnattinga var i Sveits. Vi bodde på et bra hotell sammen med Turrennklubben i Rogaland. Værvarselet dagene før viste seg å stemme, mens vi var der var det kaldt, mye vind, litt snø de første dagene, men etter hvert mye sol. Vinden var selvsagt nordavind, dvs. motvind under løpene. Sammen med fokksnø ga dette litt tunge forhold, men løypene var ikke veldig tunge. Den største åsen vi skulle over hadde 200 – 250 m stigning. Men det var noen kortere bakker spredt ut i løypa, også noen mot slutten av løypa. Løypa gikk både i skogspartier (som ga kjærkommen ly fra vinden) og på åpne jorder og beitenarker. Vi var innom et par-tre småbyer, og tilskuere var det noen av i det sure været. Jeg likte renntraseen godt, og arrangørene hadde et fint opplegg etter målgang. Det fungerte nok litt bedre på lørdag med ca. 7-800 deltagere enn på søndag med over 3 000, da ble det noen køer….

Fanaraaken og undertegnede klar for start på lørdag, enkelte mer fornuftig kledd enn andre..

Resultatene har jo vært i Sogn Avis, så jeg skal ikke si alt for mye om de. Jeg var godt fornøyd med innsatsen på lørdag. Gikk et renn på det nivået jeg har vært de siste åra, ikke mitt beste renn, men slett ikke det dårligste heller. Allerede ved målgang lørdag begynte jeg å grue meg til rennet søndag. Skøyting er jo ikke noe jeg er ekspert på, og lengste skøytetur før løpet var på 20 km. Var derfor spent på hvor stiv jeg skulle bli og vondt jeg skulle få. Etter et par mil hadde jeg ei dårlig periode. Vi gikk da der det var mest motvind, jeg hadde lite ork og begynte å fryse på henda. Brutt løp var derfor absolutt i tankene. Vikjatausa passerte meg i denne fasen, blid og fornøyd. Humøret steg litt ved neste matstasjon, da jeg skjønte at vi snudde og fikk medvind, i stedet for den planlagte sløyfa inn i Sveits. Den var heldigvis kutta ut pga. vindforholda. Dermed fortsatte jeg, og seinere i løpet hadde jeg i alle fall noen OK perioder, men mesteparten av tida var jeg ”giddalaus”, hadde lite ork. Men stiv ble jeg ikke, og vondt noe sted fikk jeg heller ikke. Registrerte og at jeg ikke hadde vesentlig dårligere teknikk enn mange andre. Mange ”skreva” padling på flatmark, jeg prøvde i alle fall å legge inn både enkelt- og dobbeltdans når forholda tilsa det. Jeg var derfor godt fornøyd når løpet ble fullført, sjøl om ikke tida var imponerende og Vikjatausa knuste meg med så mye at hun også slo meg sammenlagt i Ultra Trans. 98 herrer gjennomførte den, og jeg havna akkurat på øvre halvdel. Eneste skåret i gleden var at løypa var bare 68 km. Det ble dermed ikke min lengste skitur noen gang, det er med en drøy kilometers margin fremdeles Marcialonga i fjor.
Siste kvelden var det samling i vanlig stil, stor sanginnsats fra Presidenten og noen andre. Da gjensto bare å komme seg heim, men det var heller ikke uproblematisk. Bombetrussel på Schiphol i Amsterdam ga problemer for oss. Jeg og to lustringer fikk ekstra overnatting og ble et døgn forsinka. Vi var enige om at vi var heldigere enn de som fikk plass på kveldsflyet og kom til Sogn i 5-6 tida om morgenenen.

Grenaderen 2012 med vanskelege smøreforhold

Veldig vanskeleg med minus 3 på start, men 100% luftfuktigheit.

Eg gambla på Rode Weiss -1 – -3, men den heldt 100 m, så var det å gå på armane i 1.5 km på : utruleg nok: glinsande spor. I minus 3. I nysnø. Oppe på Kikut etter 17 km var det + 1 då vi kom. Tåke og yr og sønnavind!

Rutinert som eg er, forsto eg straks totalsmørebommen og stoppa ved om lag 1.5 km. La på VR 70.  Mjukaste eg hadde. Korka inn og herja på. Tidsbruk: 3-5 minutt? Gjekk ut derifrå som sistemann?

Opp mot Kikut hadde eg godt feste og gjekk sikkert forbi 100, av dei sto 50 og smurde om. Tok då att dei på mitt nivå og roa ned. Eg forsto at det ikkje blei pallen. Resten av dagen besto i å gå teknisk rett til mål.

Frå 1.5 til 5o km-skiltet før Kleivstua hadde eg ok ski. Kleivstua: La på klister frå Milslukern saman med Daniel som eg møtte på dei 5 første matstasjonane!  Dei anbefalte meir VR 65 eller 70, men men. Det klabba i alle fiskebeinsmotar og eg måtte skrapa skia på tvers som ein annan koffertløpar mange gonger i komande km. Siste 10 km var reint klister.

Eg gjekk på kaldski med LF 7. Ok gli til ca 70 km, frå då trått.

Eg veit sjølv eg gjekk eit godt, kontrollert renn. Skulle eg fått ei monaleg betre tid måtte eg hatt rubbeski, HF og cera + kutta bridge og salmekomposisjon. Ikkje aktuelt så langt!

Eg reiste tur/retur og gjekk med Daniel Kvåle. Kom likt inn på 65 km på Sollihøgda. Der kobla han inn noko eg ikkje har: 5. gir! Daniel gjekk eg bak i periodar. Han går teknisk godt.

Summa summarum: Kjekk, vellukka tur for begge oss. Sliten i beina enno, men ikkje i armane merkeleg nok.

Dei mest ivrige gjekk rennet. Dei som ser an ver og føreforhold visste det blei vanskeleg og gjorde andre ting. Difor berre 22 i klassen. Nr 7 av desse er akkurat mitt nivå og gjer meg nøgd.

Eventyret i Nordmarka

Holmenkollmarsjen vart første gong arrangert i 1974. Starten gjekk den gong i Hakadal. Løypa starta i lett, ope landskap før den kryssa Gjøvikbana ved Elnes og dro inn i Nordmarka. Matstasjonar ved Langvatnet, Kikutstua, Kobberhaugmyra og Tryvannstua gir eit skjelett til løypetraseen. Målgang var i mange i området rundt Holmenkollbakken på Holmenkollsundagen. Snømangel har fleire gonger skapt vanskar for arrangøren Skiforeningen. Rennet er avlyst tre gonger. Tre gonger er det flytta til Ringkollen og like mange til Gåsbu. Den siste gongen rett nok ikkje grunna snømangel, men fordi Holmenkollen var under ombygging til Oslo2011.

Rennet har skifta namn til Holmenkollen Skimaraton og i fjor var også løypa ny. Start er no ved Skansebakken i Sørkedalen. Etter første drikkestasjon går det jamnt opp til Heggelivann. Vidare til Skamrek og ned til Langlia og opp igjen. Frå Fyllingen følgjer løypa den gamle traseen forbi Kobberhaugen, Tryvann, Frognersetra og Midtstuen.

Når ein skal på tur i Nordmarka må ein vere budd på mykje opp og ned, også etter at ein er komen opp på platået. Var ikkje tilstrekkeleg klar for det i fjor, korkje med omsyn på treningsgrunnlag eller minne om løypeprofilen. La att alt for mykje krefter fram mot Langlia. Håpar det går betre i år. Men lett vert det ikkje, i alle fall ikkje før Langrennaren er langt utanfor synsfeltet. Slik som løypa snor seg gjennom marka bør det ikkje ta lang tid. Og då er det at eventyret Nordmarka skal opplevast på best mogleg vis.